Novemberstemning - litt treg....

I november hadde vi en søndagsrusletur på naboøya. Det begynte ganske så bra - værmessig og føreforhold. Knipset litt bilder underveis:

 

 Etterhvert ble underlaget under støvlene noe mer... substansløst. Ettervirkningene etter store nedbørsmengder ble mer og mer tydelig etterhvert som vi skred frem på stien - som tilslutt ikke var noe sti lenger. Men en samling av lyngtuer som ble som prikker i et "tegn-streker-mellom-prikkene"-tegning. Hadde vært interessant å sett mønsteret fra oven... tror det hadde blitt en abstrakt tegning :) 
Måtte redde en niese som hadde trakket uti en sølegrop og gått utav støvelen, og eldstemann gikk også ut av støvelen og tok et steg videre på sokkeleste. Det kan jeg tenke meg ble en kald fornøyelse. Så da måtte mor ofre sin ullsokk for sin førstefødte slik at han ble varm igjen. Støvelen hans var heldigvis fortsatt tørr. Interessant følelse å gå uten sokker i støvler... 
Det ble mer og mer komisk å stavre rundt fra tue til tue - målet var i sikte: en fyrlykt nede ved sjøkanten. 
Der tok vi en pause og forsynte oss av kjeks og drikke, og ungene lekte i sjøkanten.

 Her er vi på vei tilbake - fyrlykten ser man i horisonten. For en vakker natur vi har her oppe :) Og så er dette rett utenfor stuedøra! Vi er virkelig heldige som har dette så nært, og samtidig har vi avstand til naboen.

 Noen bor litt tettere innpå naboen.. som denne kolonien av sneglehus. Det var fjøre, og det var UTROLIG mange sneglehus. Hver eneste stein hadde minst 20 stk på seg. Syns det var litt fascinerende å se ansamlingen av små boliger, og skallene var så varierte. 

Eldstemann hadde på seg en nystrikket Goomba lue - men han ville ha smilefjes i stedenfor skumleøyne. Tok utgangspunkt i mønsteret her og her, og mekket til smilefjes i Excel. Øyenbrynene kunne gjerne vært mer løftet og mer "hyggelig" - men det fikser jeg på neste lue :)

Turen tilbake ble tilbrakt i fjørekanten - i håp om at det var mer konsistens i underlaget. Jau - det var då det, men.. våte og sleipe steiner som har vært oversvømmet av sjøvann for kort tid siden, var ikke en fryd å rusle på. Og jeg hadde artige støvler på meg. Havnet etterhvert oppi lyngkanten før vi kom igjen innpå stien. 

Fikk også mulighet til å skremme vannet av eldsteniesen - mohahahahhaha... jeg og eldstemann gikk i forveien og stakk av fra stien, og gjemte oss bak noen busker. Da hun kom ruslende sammen med svigermor og minstemann, så hoppet vi frem mens vi brølte løve-tiger-tyrannosaurusrex-lyder... Barnslig - moi? noooooo... :oD

Det var en koselig dag sammen med mann, unger, svigers og niesene. Dette skal vi gjøre igjen en annen gang - vel, gjørme- og steinvandring kan godt utelates... :)